Vårt firbente mannskapsmedlem har løpetid og starter gjerne dagen med intens uling kl 0400 om morgenen. Ikke greit å komme på land i en fei når vi er ankret flere hundre meter ute.Alle de firbente gutta på land er veldig kjekke om dagen. Det blir mange tidlige morgener, dermed kan vi ta bilder som dette når himmelen står i full fyr.
Det har vært tørt i Italia, dette fikk vi dokumentert med en skogbrann i nærheten, helikopter med en enorm bøtte hentet vann rett ved siden av vår ankringsplass og ga oss en saltvannsdusj hver gang det fløy over oss på vei til slippstedet. Nå om dagen kommer det masse hardt tiltrengt regn.
Elba er blitt vår foreløpige favorittøy i Middelhavet, vi har vært i den ene flotte bukten etter den andre og badet i krystallklart vann.
Hovedstaden Portoferrairo er en meget gammel by med en særdeles viktig strategisk havn fra gamle dager for å kontrollere denne delen av Middelhavet.
Det er utvunnet jernmalm her på øya fra uminnelige tider, ser tydelig store rødbrune felt i steinformasjonene mange steder, siste gruven ble nedlagt for ca 20 år siden.
Byen har faktisk også et jødisk område - da byen skulle bygges opp ble jøder invitert til å delta i handelen i byen, det gikk ikke så bra,
de var visstnok litt for flinke! Etter hvert er mye av sporene utslettet - bl.a jødiske gatenavn er fjernet og erstattet med italienskklingende.
Havnen i byen er særdeles travel med mange fergerederier som konkurrerer om passasjerene til fastlandet,.Lystbåthavnen er en perle- omkranset av eldgamle hus og befestninger fra gamle dager.Her er det viktig å bestille plass på forhånd for overnatting, nå på høsten er prisene litt moderert ."Bare" Euro 68 for vår båt pr.natt.
Det er også en svær ankringsplass for de som ikke vil til eller ikke får plass i havnen.
Kloakksystemet i byen er nok ikke helt moderne, etter hvert regnskyll lukter det friskt av kloakk i havnen og innbyr definitivt ikke til bading.
Om et par dager setter vi kurs mot fastlandet for å hyre på amerikanske venner som skal seile med oss en stund.