Nazare – Peniche-Cascais

De to førstnevnte stedene er nok ikke så kjent for nordmenn flest, begge byene er kjent som surfeparadiser,  så det er  nok en “smal” gruppe mennesker  som liker disse  byene. I Nazare  er det et  naturfenomen som er ganske skremmende : monsterbølger som kan bli over 30 meter høye grunnet topografiske forhold i havbunnen.     Se denne linken:                                                                  https://www.google.pt/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=nazare%20monster%20wave

Da vi ankom havnen så var det pent vær og  normal bølgehøyde. Monsterbølgene var det noen gale surfere som hadde forsøkt seg på ,  det ble solgt t-skjorter med bilde av en slik bølge med en surfer sentralt midt i bildet , noen hadde også blitt skadet under forsøk på surfing .Flere  var fotografert på sykehuset med tommelen opp - de hadde overlevd !

Byen var hyggelig med lange strender og en “Fløybane”  opp til toppen  av den øvre del av byen som ligger på en klippe. Som vanlig var det massevis av turister,  mest Portugisere, men også fra mange andre land. Byen er kjent for sine gode skalldyrrestauranter. Middag med en Belgisk venn , vi fikk også besøk til middag av en Engelsk soloseiler med en grisedyr båt . Yrke : profesjonell pokerspiller,  han seilte rundt i verden på ubestemt tid. Tok en pause fra seilingen nå og da og deltok i pokerturneringer – tydeligvis med stort hell.

Videre  seilte vi til Peniche – kort tur på ca 25 nautiske mil, god ly for nordavinden som kom med full styrke rett etterpå. Det ble 3 dagers venting på bedre vær, det er en av landets viktigste fiskerihavner  så det var mye bølger fra fiskebåtene som kom og gikk til alle døgnets tider.  3 knops fartsgrense i havnen, men det var det ingen som brød seg om.

Vi hadde noen fine sykkelturer og koste oss ombord, det blr mørkt ca 19:30 så det er om å gjøre å utnytte dagen. Portugal er restriktive når det gjelder hunder på restaurant så vi måtte finne steder som også serverte mat utendørs  så Nansen kunne være med. Personalet dikket og dillet med henne og stakk til henne alskens godbiter, vi fryktet natten med mulig diare , men  Nansen sov søtt. 

Turen til Cascais var på ca 45 nautiske mil langs flott klippekyst og Portugals vestligste punkt ble passert i fin nordlig bris. Deretter satte vi østlig kurs som er noe nytt for oss  ! Her i Cascais er det varmere og lunere enn langs den blåsende Atlanterhavskysten , flott sted å ligge på svai. Det var 3 norske båter  oppankret  da vi kom og noen lå inne i marinaen. Cascais er et vanlig utgangspunkt for båter som skal til Madeira og videre til Kanariøyene. Byen er vakker og trivelig, var her første gang for 38 år siden og da var det en virkelig fiskerlandsby. Fiskebåtene er her ennå, men nå er det turisme som er det store. Vi skjønte det da noen av restaurantene har norsk meny!   

                                           Værfast   i     Figueira Da Foz

Den første høststormen i Portugal  kom denne uken, den var varslet i god tid  så alle gikk til en trygg havn.

Vårt valg ble byen Figueira Da Foz  som ligger midt på vestkysten av Portugal.   Planen var opprinnelig å seile til Aveiro, som ligger ca 30 nautiske mil lengre mot nord, etter finlesing av kartet oppdaget vi et elektrisk luftspenn på 18 meter  like før havnen som ligger  7 nautiske mil inne i landet.  18 meter er for lavt for oss så vi  holdt oss i Atlanterhavet noen timer til . Det som kjennetegner disse to innløpene er at i Aveiro og Figuera Da Foz blir de  påvirket av stormer langt borte og bølger med 4-5 meters høyde er ikke uvanlig. Dermed stenges innløpet  selv om det kan være helt vindstille!

Uvant for oss som er vant med Nordsjøen   hvor bølgene legger seg  ganske fort etter et uvær, på denne kysten er faktisk de store  bølgene farligere enn sterk vind.  Langt utpå merker en ikke de lange havdønningene, men de får et helt annet vesen når en kommer nær land og bølgene bryter.

Det er satt opp fra gamle dager på festningen ved innløpet en  mast med en stor svart  kule som heises opp  , med kulen helt oppe er havnen stengt, halvveis oppe er innløpet åpent, men karakteriseres som farlig. Om natten er det rød og grønne lys som karakteriserer  faregraden.

Det ligger andre norske båter her også, flere med barn ombord, noen har tatt et friår og seiler “melkeruta” til Karibien , det vil si : Norge –Kanariøyene-Karibien-Azorene-England og hjem på sommeren. Da er det vanlig å følge passatvindene  på hele turen.   Barna i nabobåten har fått fri fra skolen, men de har full undervisning av foreldrene mens de er på langtur.

Nå har vi vært her snart en uke  - passatvinden som er stabil fra nord  vanligvis fra april –november har kommet tilbake. I morgen er det meldt  normale bølgehøyder igjen og ferden fortsetter sydover.

Figueira Da Foz er ingen gammel by, men den ligger flott til med gedigne strender  - og hyggelige smågater med alskens butikker og restauranter. Det er også et casino her, visstnok et av landets største. Slike etablissementer besøker ikke vi - nok å bruke pengene på ellers. En kjent karakteristikk av å seile på langtur   er  at det er omtrent det samme som å stå i dusjen og rive i stykker tusenlapper!

Dagene går til med sykling og sightseeing, båtmekking,  vasking av tøy og  hyggelig samvær  med nabobåtene.

Mange av båtene i havnen har fulgt samme ruten som oss og vi ser på ais og Facebook hvor  andre befinner seg som har valgt andre havner. Det gir også en viss trygghet å følge litt med  på hvor andre  er , vi snakker også sammen på VHF noen ganger og utveksler erfaringer  om hvordan f.eks strømforhold  og bølger er i innløpet til havner.

                                                  Portugal - Porto

Da er vi kommet til  Oporto   eller Porto   , portugiserene sier Oporto. Byen er noe helt for seg selv med elven  Douro som  slanger seg  gjennom byen. Byen har ikke store monumentale bygninger,men det  skal mye til å slå sjarmen og atmosfæren her, det har mange andre turister funnet ut også, for det er stappfullt av folk overalt i sentrum.  

Den moderne delen av byen har vokst langs de flotte strendene  , lavblokker og utesteder sammen med sykkel og gangveier minner mye  om strendene i California. I går syklet vi i to timer langs kysten med Nansen i sykkelvognen.

Like ved marinaen er den gamle fiskerhavnen med fiskerene boende i små hus, der er det også stort fellesvaskeri med store vaskekar med vann og alt vasketøyet hengende i felles tørkeområde utenfor. Turister , fastboende og lekende unger snor seg gjennom de svære fargerike tørkestativene når vi skal passere på strandveien. Den lille fiskerbyen har også  3-4 åpne restauranter med store griller som står ute på gaten,. Merete og jeg spiste middag her om dagen på en av disse , grillet blekksprut og lokal vin, satt på trebenker sammen med lokalbefolkningen.  Kun sjømat ble servert. Stor kontrast til den lekre marinaen ved siden av med sine enorme cabincruisere og dyre restauranter.

Marinaen som  ligger i ca 1 og en halv nautisk mil opp  elven  fra havet er helt ny og ikke nevnt i mange av pilotbøkene, derfor går mange av seilerene til Leixhos som ligger litt lengre nord. Disse må så  reise med banen ned til Porto.   

Vi kom for noen  dager siden fra en annen by som ligger en dags seilas lengre nord – Viana do Castelo   ved elven Rio Lima . Det går for å være  nordligste Portugals peneste by, med trange gater og husfasader i mosaikk og fliser og morsomme balkonger i smijern.  Vi var der i noen dager , men varmen var heftig- vi lå inne i en trang marina . Når tidevannet var  på det laveste og det var over 30 grader med murene i havnen som stengte luftingen ute ble det veldig varmt.

Godt å komme ut på havet igjen, gikk sammen med en belgisk båt med et annet par sydover til Porto i vindstille.     Tåken kan være lumsk langs kysten  – den kommer  snikende helt plutselig  i dette området.     Det var  en svær vindmølle på et plattformunderstell plassert 4 nautiske mil fra kysten  som var bare merket tilsvarende  en lysbøye i kartet. Radaren vår ga et kraftig ekko så det var greit å styre godt unna  de store bladene som vi fikk studert  da tåken lettet etter hvert.  

Båten skal i opplag for vinteren midt i Oktober  i nærheten av Lisboa så vi har meget  god tid på den gjenværende turen.

                                         Farvel til Spania (for noen måneder)

Da er vi i Baiona,  som er den siste byen i Spania for de fleste som seiler sydover. Til og med noen motorbåter sammen med alle seilerene  fra mange nasjoner møtes  i denne hyggelige byen.

Vi har nå utforsket i et par uker de spanske riaser  (fjorder) , noen er ganske dype. Felles for alle er at de har   spennende små byer og gode ankringsplasser.

 Det er skummelt å seile  i mørket i området ,  for det ligger massevis av flytende skjellanlegg som det er vanskelig å se. Enorme mengder skjell produseres her. Vi ser fra egen båt at store trailere lastes med grabber fra skjelltransportbåtene, ikke rart at det  konsumeres store mengder til en overkommelig pris.

Tåken kan også komme plutselig, vi lå for anker noen hundre meter fra en småby. Mannskapet var på jolletur til land og vi så tåken komme fort inn riasen, i tillegg mørknet det -  Marecat forsvant helt i tåken  ,  vi fant henne heldigvis igjen fort da vi hadde ganske god peiling på hvor vi skulle være.

Den mest interessante byen av alle  i området er nok Combarro – der tilbrakte vi noen dager på  anker og i byens marina.  Byen er en turistmagnet for spanske turister og det kryr av restauranter  og souvenirbutikker.Bygningene  er  av granitt og med noen gater så smale at to mennesker ikke kan møtes. Det er bygd store “stabbur “ av granitt som står foran husene ned mot strandkanten så rotter og andre uvedkommende gjester ikke kan komme til. I en av pilotbøkene står det at hvis du bare kan besøke en by i riasene så bør det være Combarro.

Merete hadde geburtsdag mens vi var der og vi skulle innta en god paella på en av byens bedre restauranter, noen måker hadde sett seg ut Nansen mens vi gikk til restauranten . Stupbomberene   bommet på hunden men fikk inn flere fulltreffere på geburtsdagsbarnet som fikk måkeskitt i håret og på klærne.

Mens vi spiste hadde nok Nansen studert områdets katter, for neste morgen stakk hun av og jaget  4 katter opp i et tre i bakgården til restauranten, hun hadde blod på snuten da vi fanget henne så hun hadde nok fått litt juling selv.

Langs kysten i dette området er det også noen store øyer  som er nasjonalparker- det kreves spesielle søknader for å få ankre opp og gå i land på disse øyene. Vi hadde ikke dette  i orden, men buktene var helt uimotståelige  og det ble  en natt  på anker. Natten ble ganske urolig da det blåste ganske kraftig en vei og strømmen dro båten en annen vei. Nansen liker ikke slike forhold og sov dårlig . Om morgenen våknet vi av stemmer i nærheten av båten og vi lå midt i en stor flokk av skjelldykkere i små båter. Siden vi egentlig ikke hadde lov til å være i området så ble kursen satt mot Baiona hvor vi blir noen dager før vi  seiler videre  til Portugal.