Flotte dager i sjøen, som det ofte er her i dette området så enten blåser det ikke i det hele tatt ellers så blåser det alt for mye.

I det siste har det vært alt for lite, det har blitt mye motorkjøring.  Første destinasjonen var Port St. Louise som er lokalisert i nærheten av  hvor elven Rhone har sitt utløp. Nederste delen av elven er kategorisert som " not navigable" så det er konstruert bro og sluse i byen og en kanal leder opp fra havet og all trafikk ledes gjennom byen. Det er en blanding av store elvebåter og seilbåter uten mast som enten kommer fra Rhone eller båter som er på vei den lange turen til nordeuropa gjennom elver og kanaler.

Sommeropplagsplassen til Marecat er lokalisert nærheten av byen så den ble sjekket ut, gode venner har hentet bobilen i Spania og den ble parkert der. Våre venner mønstret på for tur langs Cote d.Azur så første stopp ble Marseille.

Bryggeplass i byens yachtclub med parkettplass til byens historiske sentrum og det yrende livet på havna med lystbåter og ferger til mange destinasjoner.Mange turbåter som gikk ut derfra til den nydelige kysten med sine klipper og pene bukter.

Etter Marseille gikk turen videre langs kysten med  badestopp i en bukt,overnatting på svai  i en annen  flott bukt sammen med flere andre seilbåter. De fleste franske - ikke så mange andre nasjoners båter å se foreløbig. Vannet var så klart at vi kunne se ankeret på 20 meters avstand

22 grader i sjøen = badetemperatur..

Fire dagers venting. I Frontignan på at Mistralen skulle gi seg, det ble mye friske tak i riggen, men vi lå godt fortøyet inne i en kanal til en av brakkvannsjøene i Frontignan.

Golfe Du Lion som denne enorme bukten utenfor heter er kjent for mye vind, nordvestvinden kommer fra Atlanterhavet  og får stor fart når  den passerer nordsiden av Pyreneene  og går over de slake  åsene ned mot Middelhavet.

Herfra kan man ta båten via Canal du Midi gjennom Frankrike  inn på de store elver og kanaler til nord og til Atlanterhavskysten. Flere båter kom fra innlandet og skulle få påsatt mast og rigg.

Området  rundt innsjøene er preget av vinmarker hvor det produseres Muskatellvin, det utvinnes også mye salt på gammelt vis med solfordampning, mye er nok for å vise turistene 

Byen har også mange små en og tomanns fiskebåter som holder seg nær kystlinjen, de lokale restaurantene nyter godt av friske råvarer og besetningen ombord i Marecat har gasset seg i havets goder.

Ferden videre gikk til Port Camargue -  verdens nest største lystbåthavn med  5000 båter, bare  lystbåthavnen i SanDiego er større ! Havnen er bygd opp på flere gigantiske kunstige øyer med leiligheter og båter tett i tett. Ingen hus har mer enn 4 etasjer.

Opp med trikoloren og ned med det spanske gjesteflagget etter 18 måneder ute av Frankrike.

Siste havnen i Spania ble Roses, nydelig by som ligger i en åsside sydvestvendt i en stor bukt. Virker som det var franskmennenes "Strømstad" . De kommer nok ikke i stort antall for billig vin og flesk, men de matglade franskmennene stormer de mange spesiaforretningene for spanske skinker.

I Roses møtte vi også den første norske båten denne sesongen, de var også på vei nordøstover.

Avreisen derfra nordover  etter 3 dager i havnen rundt det store fjell og fjordpartiet var krevende, høye åser og dype fjorder produserte fallvinder mellom 1 til 15 sekundmeter som kastet sog over oss. Ble noen luftige timer innen vi kom lengre ut på havet.

Passerte grensen til Frankrike med utsikt til østligste delen av Pyreneene med snedekte topper i det fjerne.

Første  havnen i Frankrike ble Saint-Cyprien, ligner på mange andre små fiske og turistbyer, kryr av restauranter og barer og 1200 lystbåter i havna.Massevis av hobbyfiskere på moloer og langs strendene, en stor lagune med sidekanaler går innover i landet så et perfekt sted for utflukt med jolla.

Det er også mange  små fiskebåter som hører til her, de bøter garn på brygga og selger fangsten direkte fra små boder.Masse mennesker som vil ha fersk fisk så et yrende liv på formiddagen,selv på en søndag.

Den 67 nautiske mil lange strekningen fra Rio Tordera til den franske grensen er mer dramatisk enn de andre delene av den spanske middelhavskysten. Brava betyr vill og utemmet og kysten karakteriseres av bratte klipper med dype bukter med huler og sandstrender tett i tett

Det er også øyer langs kysten, flotte ankringsplasser hele veien.

Vindene kan være uberegnelige, de kalles tramontanas eller mistral og kan blåse meget sterkt opp i løpet av minutter uten forvarsel

Turismen har vært her i lange tider, men bebyggelsen er ikke så stygg som mange steder langs kystlinjen mot sydvest. Få byer og lite industri karakteriserer dette området.

Vi har hatt ekstra mannskap ombord den siste tiden, hyggelig også for Nansen som får uvant mye mosjon om dagen. Resulterer i at hun ligger som et slakt og hviler mellom turene.

Vi fikk også fikset på vindindikatoren i mastetoppen og smurt sleidesporene i masten. Hverken skipper eller coskipper er særlig glade å henge i et tau og jobbe i 20 meters høyde i mastetoppen!

Sesongens første seilaser er i gang, rundingen av det 240 kvadratkilometer  store Ebrodeltaet tar  lang tid.Området er særdeles fiskerikt og svære fisker hoppet rundt båten. Vi har gjort klar fiskeutstyret ombord med både stang og fast snøre som henger bak. Krokene skal slepe etter i vannflaten i følge de som har greie på det, gjerne i 6-7 knops fart!

Første seilasen gikk til fasjonable Cabrils, hadde først tenkt kun en natt,men vinden blåste i meste laget så det ble 3 netter.Fenomenalt mye turister, nesten bare spanske.

Havnen er også en av de nærmeste til Andorra, så det er mange fra det knøttlille landet som har båt  liggende i Cabrils.

Fremdeles lite lystbåter å se på havet på hverdager, havnene er nesten litt for fredelige.

I skrivende stund er vi i Villanouva litt syd for Barcelona, en god del gigantiske yachter ved siden av oss, en av yachtene har så store vinduer at mannskapet bruker klatresele for å rekke alle hjørner  ved vinduspuss.

Kystlinjen her heter Costa Dorada.